motorvei

En motorvei for bedre helse-IT

Helsesektoren har vært preget av fragmenterte IT-løsninger som ikke fungerer optimalt sammen. Nå jobbes det på mange felt for å møte fremtidens krav til samhandling, informasjonsutveksling og nye tjenester. Et av prosjektene er det nye kjernenettet i Helse Sør-Øst – en «motorvei» for kommunikasjon i hele helseregionen.

Kjernenettet er et av Norges største IT-infrastrukturprosjekter, og binder sammen alle sykehus i Helse Sør-Øst. Dette gir helseregionen vesentlig bedre nettverkskapasitet, mens hastigheten blir opp til 50 ganger høyere enn med tidligere nettløsning. Tilknyttet kjernenettet er to sentrale datasentre som skal produsere IT-tjenestene for sykehusene og andre aktører i regionen.

Dermed snakker vi om en helt ny plattform for IT i Helse Sør-Øst. Etableringen av felles kjernenettverk inngår i programmet for infrastrukturmodernisering (IMP), og utgjør en del av selve grunnmuren i Digital fornying – Helse Sør-Øst sitt felles fornyingsprogram.

Nettet er bygget for å kople inn sykehusene, men også enkeltkontorer og avdelingskontorer skal kunne benytte nettet for å kommunisere med andre sykehus og enheter, eller benytte noen av fellestjenestene – som for eksempel sentral journal.

Tett oppfølging av frister og budsjetter
Prosjektleder for hele kjernenettprosjektet har vært Berta Omtveit fra Atkins. Hun har i snart tre år vært utleid til Sykehuspartner, som har designet, bygget, testet og rullet ut nettet. Prosjektet går nå inn i siste fase og skal være ferdig ved utgangen av 2015.

– Utgangspunktet var nødvendigheten av et mer robust og stabilt nett, med høy kapasitet til lavest mulig pris. Oppgaven har vært å lede dette prosjektet, helt fra anbudsfase til ferdigstillelse, innen frister og budsjetter, forteller Omtveit. Hun har blant annet bred erfaring fra store prosjekter i Telenor.

Enhetsleder for nettverksstøtte i Sykehuspartner, Bjørn Carlsson, er klar på at Atkins har vært en vesentlig bidragsyter i prosjektet.

– Berta Omtveit er nøyaktig og kvalitetsbevisst i alt hun gjør i sitt arbeid som leder for kjernenettprosjektet. Det har vært tett oppfølging av budsjett og tidsfrister hele veien, og vi er veldig godt fornøyd, sier han.

– Det må bare virke
Overlevereringen skjer gradvis. Sykehus etter sykehus er lagt over på kjernenettet høsten 2014, og da sykehus nummer ti ble koblet til, ble det markert som ferdigstillelse av første fase. Nå gjenstår det å fornye aksessen mot «resten av verden» som for eksempel interregionale aktører og internett.

– Å legge sykehus over til kjernenettet, har vært noe av det mest utfordrende. Vi måtte ta ned de linjene de hadde, med nedetider fra 15 minutter opp til to timer. Dette ble selvsagt gjort på relativt rolige tider av døgnet. Det må jo bare virke, og alle tjenester måtte gjennomgås og verifiseres før vi var i mål. Vi hadde en full plan for «roll back» – altså å kunne kople tilbake til gamle linjer og løsning, og få dem til å virke igjen raskt, forteller Omtveit.

Omleggingene har stort sett vært vellykkede, og har bestått av 98 prosent forberedelser og 2 prosent gjennomføring.

Nye fellestjenester
Helsesektoren står foran store forandringer gjennom digitalisering og ved at stadig mer kobles til nett. Kjernenettet utgjør grunnmuren for en rekke nye tjenester. Én pasientjournal tilgjengelig for hele regionen er en slik tjeneste. Felles røntgensystem og mulighet for å utveksle bilder på tvers av regionen er en annen. I tillegg vil det komme flere andre tjenester for bedre samhandling og informasjonsutveksling.

For å sikre sikker og stabil drift, er kjernenettet designet med redundante føringsveier og utstyr, slik at ved feil på et fiberstrekk eller utstyr blir trafikken ledet en alternativ vei. Utstyr og trafikk blir dessuten overvåket hele døgnet. Sammen med andre pågående tiltak skal dette være med på å styrke pasientsikkerheten.

– Prosjektlederjobben har vært både krevende og givende. Jeg har fått samarbeide med utrolig mange dyktige ressurspersoner hos Sykehuspartner. Det er ikke ofte muligheten byr seg til å jobbe med et så stort infrastrukturprosjekt i Norge, og det er alltid mye å lære av en slik prosess. Disse erfaringene er verdifulle å ta med inn i nye prosjekter, avslutter Berta Omtveit.