grip

Grip de digitale mulighetene

Den digitale fremtiden er ikke noe man kan velge bort. Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, har ingen problemer med å forstå at utviklingen kan virke ­skremmende, men understreker at mulighetene er større en farene. Det gjelder bare å ta mulighetene i bruk på riktig måte. Og det gjelder også prosjektfaget.

– To ting er helt opplagt. Det ene er at IT-kunnskap og digitale tjenester har blitt helt sentrale elementer i alle store prosjekter. IT står så sentralt i alt det vi skal drive med i samfunnet vårt – både i prosjektfasen og etterpå – at det påvirker absolutt alt og alle. Det vi lager gjennom prosjektene skal eksistere i mange år, i et samfunn som er gjennomsyret av teknologi. Derfor er forståelse for teknologien helt avgjørende innenfor alle sektorer.

– Det andre som følger av dette er at sikkerhet er sentralt. Og dette er et av områdene hvor man til de grader får synliggjort ­mangel på kompetanse eller erfaring. Slett ikke alle klarer å ha oversikt og forståelse for hvordan ting henger sammen – ikke bare det du skal skifte til men også det du skifter vekk fra. Man må forstå hvordan ting griper i hverandre, og se konsekvensen i resten av kjeden når noe skal gjøres på en annen måte enn før. I en digital verden kan det jeg gjør få helt andre sikkerhetsimplika­sjoner enn før, påpeker Waterhouse.

Digital kompetanse i alle sektorer

Han mener noe av det viktigste vi kan gjøre for å møte det digitale skiftet er å løfte blikket og se hva som var intensjonen med dagens regelsett og systemer. Det er slett ikke sikkert disse er like relevante lenger.

– Et viktig premiss for å få verdi fra ny teknologi er å jobbe ut fra teknologiens kvaliteter. Det er ikke noe poeng i å ta i bruk en datamaskin som en skrivemaskin. Jeg håper og tror at digital kompetanse og teknologiforståelse om ikke lenge vil være en del av alle profesjonsutdanninger. Både leger, sykepleiere, politifolk og jurister må vite hva de digitale mulighetene innebærer.

Grenseoverskridende teknologi

Waterhouse tror måten norsk offentlig forvaltning er organisert på henger igjen i gamle vante mønstre. Dette skaper unødvendige utfordringer innen alt fra helsevesen til vedlikehold av infrastruktur.

– Det er nesten garantert at dersom staten Norge skulle struktureres nå, ville ingen ha laget den oppgavefordelingen vi har i dag mellom departementer, etater og ­direktorater. I tillegg gir strukturen med lokale og regionale nivåer utfordringer. Vi bygger for eksempel masse nasjonal infrastruktur som skal ned i veien, men hver kommune har egne regler med ulike tekniske og økonomiske krav. Når de som skal utføre jobben arbeider på tvers av kommunegrensene er det ikke lenger logisk med en lokalt forankret prosess.

– Vi ser det samme innenfor helsevesenet. Før var det et en-til-en-forhold mellom behandling av pasienten og kunnskap om pasienten. I dag kan denne kunnskapen hentes frem av ekspertise som i prinsippet befinner seg hvor som helst, men vi drar likevel med oss geografisk organisering og finner måter å lappe på den tradisjonelle modellen, i stedet for å spørre hva vi nå kan gjøre med den teknologien vi faktisk har tilgjengelig. Om ikke lenge vil vi være i en situasjon der det meste – inkludert oss selv – har sensorer og målere og er på nett. Også kroppen vår vil kunne kommunisere med helsevesenet, og da får vi ikke tatt ut potensialet så lenge vi har et system som er planlagt og organisert ut fra en helt annen situasjon.

Maktstrukturer i endring

IKT-eksperten mener det går et interessant skille mellom de som har vokst opp med nettet, og de som husker verden slik den var før. Dette bidrar også til følelsen av at en del går baklengs inn i fremtiden.

– Men denne typen risikoer har alltid vært rundt mennesker. Det er ikke noe ­skumlere enn at fly kan falle ned – og dem har vi jo vent oss til. Det som kanskje særlig opp­fattes skummelt nå, er at teknologi­skiftene og mulighetene de bringer med seg gir makt til helt andre enn de som har pleid å ha det. Nasjonalstaten får mindre kontroll, samtidig som mange frykter at myndighetene skal ha alle data om deg. Etter hvert som teknologien bokstavelig talt kommer tettere på krop­pen vil det jobbes mer med å skille mellom individet og dataene vi legger igjen. Kontroll og eierskap på data blir utrolig viktig. Her er vi nok på vei inn i en ­stillingskrig mellom næringsliv, myndigheter og borgere om tilgangen til disse.

– Den digitale fremtiden betyr også at teknologer må kunne gjøre etiske vurderinger på en helt annen måte. Hvem har for eksempel ansvaret hvis det skjer ulykker med selvkjørende biler? Dette er tøffe vurderinger, og det er mange slike spørsmål som må avklares. Jeg ser en tendens til at man prøver å dytte de vurderingene inn det bildet vi har fra før. Det gir begrensninger – vi må se mye bredere. Dersom vi bare tenker som før, vil teknologibruken kunne gi negative utslag i stedet for positive.

– Bruk verktøyene riktig!

Derfor mener Waterhouse det er helt feil taktikk når man med loven i hånd kjemper mot nye løsninger som for eksempel Uber, i stedet for å diskutere hva som vil være den smarteste måten å organisere denne typen kjøring på i Norge. Han tror heller ikke man skal være så redde for automatisering av arbeidslivet og at maskinene skal ta jobbene fra oss.

– Frykten for maskiner er ikke noe nytt. Men nå kommer mange av de digitale nyvinningene raskt og tilsynelatende «out of nowhere». Da blir det vanskeligere å forstå dem, og vi får debatter som er preget av at vi mangler begreper og forståelse. Det gir en helt annen type usikkerhet enn når du kan se hele løpet bakover og intuitivt forstå utviklingen.

– Men hvis du snur på det, så er det mye som i dag preges av menneskelig skjønn og tilfeldige vurderinger på godt og vondt. Nå kan vi få på plass lik behandling, uavhengig av om en saksbehandler har er god dag eller ikke. Individuell tilpasset opplæring blir plutselig mulig på en helt annen måte. Alt handler om å bruke de verktøyene teknologien gir oss riktig.

Etterlyser nytenking

Og som han poengterte innledningsvis, riktig bruk av digital teknologi er definitivt et tema Waterhouse mener bør stå høyt på prioriteringslista innenfor dagens prosjektarbeid. Han advarer mot at den etablerte prosjektmodellen kan gi forsinkelser når det gjelder å ta i bruk nødvendig ny teknologi.

– Når en sentral del av planen er å unngå overraskelser, kan det føre til at man velger gamle, trygge løsninger, og i for liten grad eksperimenterer med fortløpende utvikling. For meg ser det ut som om noe av utfordringen med svære prosjekter er at de bare er en forlengelse av det man alltid har gjort. Kanskje bør man oftere ta et stort steg til siden og gjøre ting dramatisk annerledes. Det er lett å bli for opptatt av å ivareta det man forlater og å ta alt for mange hensyn, i stedet for å gå til kjernen og spørre hvorfor vi skal gjøre dette.

– Og dette griper inn i hele diskusjonen om den digitale revolusjonen. Det nytter lite å spørre: Skal vi gjøre dette nye eller fortsette som før? Endringene kommer uansett – alternativene er å være en aktiv deltaker eller en ikke aktiv tilskuer. Mange tror digitaliseringen er et veivalg, der vi kan velge å la være. Det kan vi ikke.

 

grip_2