gronne_prosjekt_er_lonnsomme

– Grønne prosjekter er lønnsomme

– De fleste større pro- sjekter i dag bør ha karbon- og materialflytregnskap i tillegg til et økonomiregnskap. Fysiske størrelser må inn i tillegg til kronestørrelser når vi skal måle om et prosjekt er effektivt og robust. Den gode nyheten er at dette er en vinn-vinn-situasjon. Du finner mange muligheter til å øke lønnsomheten når du optimaliserer materialflyten for bærekraft og grønn vekst, slår klimapsykolog Per Espen Stoknes fast.

Stoknes er klimapsykolog og førstelektor ved Handelshøyskolen BI, der han er tilknyttet Senter for grønn vekst. Som forfatter og hyppig brukt foredragsholder i skjæringspunktet mellom miljø og økonomi, har han mange tanker om hva som skal til for å lykkes med fremtidens grønne prosjekter.

– Veldig mange prosjekter tar utgangspunkt i tidligere gjennomførte prosjekter. Det er fristende å kjøre videre med løsninger som har fungert tidligere. Men der materialflyt og ressursforbruk gjennom hele 1900-tallet har vært underordnet arbeidsproduktivitet som mål for effektivitet, ser vi nå et klart skifte til en grønn økonomi med mer fokus på ressursproduktivitet.

Kravene vil bli sterkere
Stoknes peker på to hovedårsaker til dette skiftet. På den ene siden har manglende livssyklusanalyse i tradisjonelle prosjekter alt for ofte ført til dårlige løsninger med ekstrem grad av ressurssløsing.

– Så har vi også en fremtidsgrunn. Vitenskapen er ekstremt tydelig på at planetens og økosystemenes tålegrenser er i ferd med å overskrides. Store prosjekter som skal være robuste langt frem i tid må være forberedt på innstramminger og reguleringer som tar hensyn til disse grensene. Staten vil nok stille sterkere krav til både karbonregnskap og materialflytregnskap. Å integrere økonomisk rapportering med rapportering for verdier som karbon og vann, og å kunne dokumentere at man følger internasjonale standarder som CDP, GRI og SEEA vil raskt gå fra «nice to have» til «need to have», tror Stoknes.

Allerede lønnsomt
Men høyere miljøkrav behøver ikke være noen hindring for dem som er ute etter lønnsomhet i prosjekter. Forskning og analyser viser at det snarere er tvert i mot.

– Optimalisering for grønn vekst er allerede lønnsom. 80 prosent av alle studier viser en klar korrelasjon mellom grønn satsing og lønnsomhet. Men fordi tilbakebetalingstiden ofte er lang, er det likevel ikke alltid det mest lønnsomme. Dette er en barriere. For at de lønnsomme innovasjonene innen ressursproduktivitet skal vinne frem i konkurransen med andre lønnsomme prosjekter, kreves både statlige reguleringer og ikke minst kunder som stiller sterkere leverandørkrav.

Gjelder flere typer prosjekter
Selv om denne utviklingen spesielt gjelder ressursintensive prosjekter med store fysiske komponenter – typisk infrastruktur, bygg og anlegg – understreker Stoknes at det også er betydelig potensial i IKT-prosjekter, og påpeker at dersom internett hadde vært et land, ville det takket være serverparker, datamaskiner og nettinfrastruktur vært på sjetteplass av verdens strømforbrukere.

– For offentlige prosjekter vil det også finnes barrierer, i form av at mange innkjøpere er usikre på om det er rom for å stille miljøkrav foran å bare gå for billigste tilbud. Godt dokumenterte livssykluskostnader kan gi offentlige innkjøpere trygghet til å drive frem innovasjonsskapende, grønne anskaffelser.

Fem prosent årlig forbedring
BIs Senter for grønn vekst har regnet seg frem til hva som må til for at et prosjekt skal kunne defineres som grønt nok. Svaret de har kommet frem til er at prosjektet over sin levetid må bidra til minst fem prosent årlig forbedring i karbonproduktiviteten relativt til baseline.

– Dette er et robust tall, basert på mange ulike analyser og modeller. Det tar både hensyn til hvor mye de totale klimautslippene skal reduseres frem til 2050, og til nødvendig lønnsomhet og verdiøkning i prosjektet. Et reelt grønt prosjekt må skape stadig mer verdi med stadig mindre ressursbruk.

Seks nivåer for grønne prosjekter
Det finnes flere gode norske prosjekter å lære av. Ikke minst har landbasert norsk prosessindustri vært gode til å optimalisere sin materialflyt. Finnfjord, TiZir og Hydro Karmøy er eksempler på vellykkede grønne satsinger. Så hva må man gjøre for å sikre at et prosjekt virkelig er grønt og bidrar? Her peker Stoknes på seks nivåer, med økende vanskelighetsgrad.

– Først handler det om utvendige tiltak som ikke går direkte inn i prosjektet, men skjer i grenseflaten mot omverdenen. Det kan være støtte til miljøorganisasjoner og lokalsamfunn eller bidrag til for eksempel nye bransjestandarder. Neste trinn er det vi kaller husrengjøring – at prosjektorganisasjonen feier for egen dør i form av compliance og maksimal ressurseffektivitet i selve driften av prosjektet. Deretter kommer det å stille leverandørkrav til bærekraft når man skal gjøre innkjøp.

Mot en sirkulærøkonomi
De tre øverste nivåene beveger seg mer inn på det konkrete prosjektet. Først må gjennomføringen optimaliseres så grønt som mulig gjennom tiltak som karbonfri byggeplass, hybride gravemaskiner, lavkarbonbetong og trematerialer.

– Så kommer selve løsningen prosjektet leverer. Det må tilby sluttbrukeren noe som er vesentlig grønnere enn før. En livssyklusanalyse må vise at produktene og tjenestene er mer ressursproduktive både før, under og etter bruk.

– Til slutt, på det høyeste nivået, kommer spørsmålet om prosjektet og prosjektets visjon bidrar til å bevege økonomien i retning av en sirkulærøkonomi, der man skaper mer verdier ved at ressursene brukes om og om igjen. I store prosjekter er det naturlig å begynne nederst og jobbe seg oppover fra nivå til nivå, men det er likevel ofte smart å visualisere tidlig hvordan en sirkulærøkonomisk sluttmodell kan fungere. En slik ovenfra og ned strategisk tankegang bidrar til å sikre at prosjektet er robust med tanke på grønn økonomi gjennom hele dets levetid, avslutter Per Espen Stoknes.