infrastruktur-960x300

Infrastruktur er god næringspolitikk

– Satsing på infrastruktur og samferdsel er god næringspolitikk. Men sammenlignet med våre nærmeste konkurrenter og handelspartnere gjør Norge det dårlig – og vi fortsetter å sakke akterut. For å løse problemene må vi bruke mer ressurser, og vi må bruke disse ressursene på riktige prosjekter og på riktig måte, sier Petter Haas Brubakk.

 

Direktøren for næringspolitikk i NHO kommer et kvarter forsinket til intervjuavtalen med TEMA. Han har nemlig stått i bilkø på veien inn fra Son til Oslo.

– I dag måtte jeg ta bilen, dermed havnet jeg i køen. Hadde jeg tatt toget i stedet ville fortsatt risikoen for forsinkelser vært stor. Norske byer vokser raskest i Europa, og dette illustrerer en av utfordringene våre: Det er ikke plass til at alle arbeidstakere skal bo i de sentrale byområdene. Derfor må vi legge til rette for større bo- og arbeidsmarkedsregioner som bindes sammen av velfungerende transportsystemer. En sterk kollektivsatsing vil være det viktigste tiltaket.

Ti års forsømmelse

I forbindelse med Nasjonal Transportplan 2014-2023 som nylig ble lagt frem av Regjeringen, har NHO utarbeidet SamferdselsLøftet. Der setter organisasjonen fokus på sammenhengen -mellom transport og næringslivets konkurranseevne, og foreslår en offensiv strategi for å bygge ut det -nasjonale samferdselsnettet.

– Vi har et langstrakt land med store avstander, og en politisk ambisjon om spredt bosetning og næringsliv. Når lønnsnivået i Norge ligger opptil 60 prosent høyere enn hos handelspartnerne våre, er det avgjørende at infrastrukturen som binder landet sammen og kobler oss på markedene ute er så god som mulig. På andre områder har vi internasjonale direktiver og forpliktelser som binder oss – her er det ingen andre enn oss selv som stopper oss.

– Mange må ta ansvar for at vi over tid har investert for lite, vedlikeholdt for dårlig og ikke investert slik at vi får mest mulig ut av pengene. Vi snakker om ti års forsømmelse på området. NHO mener at vi må løse disse problemene nå, for å knappe inn avstandsulempene vi har til markedene. Dette vil dempe kostnadene for norske bedrifter, og gjøre dem mer konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det er målet med vårt samferdselsarbeid, fastslår Brubakk.

Bedre ressursbruk

Hvert år utarbeider NHO sitt konkurranse-evnebarometer, der norske bedrifters konkurranseevne sammenlignes med 11 andre økonomier innen en rekke områder. Et av disse er transport, der Norge havner helt nede på tiende plass – langt bak Sverige og Danmark. Blant annet derfor ønsker NHO å forsere dagens investerings-nivå til riksvei og jernbane fra 35 til 20 år, og å ta de tyngste løftene tidlig i perioden.

– Men det er selvfølgelig grenser for hvor mye av samfunnets ressurser som kan brukes på samferdsel. Desto viktigere blir det å få mest mulig ut av pengene som investeres. Det gir store merkostnader når vi ikke kommer raskt nok i gang, og bruker for lang tid på å fullføre prosjekter. Vi vil ha mer effektive planprosesser – kortere tid frem til snoren klippes.

– Prosesser kompliseres av at det er veldig mange aktører inne i bilder. På store nasjonale prosjekter foreslår vi statlige reguleringsplaner, og at de ulike statlige aktørene blir flinkere til å koordinere hva staten samlet sett mener om prosjektet. Selvstendige utbyggingsorganisasjoner med prosjektorganisering bør etableres i større grad, slik det ble gjort i forbindelse med for eksempel Gardermoen. Vi mener også at årlig delfinansiering over statsbudsjettet er ineffektiv ressursbruk, og går inn for mer helhetlige modeller som prosjektfinansiering, sier Brubakk.

Vil avlaste transportetatene

Han tror slike tiltak vil kunne avlaste kapasiteten til etatene som har ansvaret for infrastrukturen – Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og fylkeskommunene. Eksterne konsulentmiljøer vil også ha en viktig rolle å spille i disse effektiviseringsprosessene.

– En bør definitivt bli flinkere til å leie inn profesjonelle prosjekteringsmiljøer. Vi vil også rydde i lovverket – løfte grensen for når prosjekter må behandles i Stortinget, bare bruke Konseptutvalgsutredning (KVU) der det er et reelt konseptvalg, og fordoble grensen for Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1).

– Hvis vi kombinerer mer penger med mer effektiv bruk av pengene og prioritering av det som haster mest – parallelt med at vi vedlikeholder det vi allerede har bedre – mener jeg at vi på 20 års sikt kan bringe det viktigste opp til akseptabel standard over hele landet, avslutter Petter Haas Brubakk.