paa-spor

På sporet av den digitale tid

Tenk deg at t-banen kjører av seg selv fra stasjon til stasjon, at du får beskjed om hvor på perrongen du bør stille deg for å få sitteplass, og at rulletrappene på stasjonen skifter retning ut fra hvor mange som skal opp eller ned. Nå har Sporveien har satt i gang flere digitaliseringsprosjekter som vil åpne nye og spennende muligheter.

Når befolkningen i Oslo vokser samtidig som biltrafikken skal ned, blir det viktigere enn noen sinne å få flest mulig til å velge t-banen til sine reiser. Men flere av dagens systemer drar på årene, og flaskehalsene er mange. Thor Georg Sælid er banesjef t-bane i Sporveien, og har stor tro på at digitaliseringen vil gi fordeler for både reisende og ansatte.

– Hovedmålet er å kunne frakte flere mennes­ker innenfor det t-banenettet vi har i dag. Da må togene kunne kjøre tettere, og vi må ha flere avganger i løpet av døgnet, slår han fast.

Måler nøyaktig posisjon

Ett av de mest omfattende prosjektene er CBTC (Communication-Based Train Control, eller kommunikasjonsbasert togkontroll på norsk). Alle dagens signal- og sikringsanlegg – som delvis har historie helt tilbake til 1960-tallet – skal byttes ut med et nytt digitalt system uten sporfelt og signaler. Ved hjelp av en kombinasjon av baliser (måle­punkter i sporet) og distansemåling i toget, kan systemet måle togenes posisjon i sporet på meteren, og kontinuerlig sende denne informasjonen videre til trafikkledersentralen. CBTC har mange fellestrekk med ERTMS-­systemet, som Bane Nor nå skal rulle ut på norske togskinner.

– Med dette kan vi forhåpentlig øke fra 28 til 40 tog i timen på fellesstrekningen mellom Majorstua og Tøyen, og dermed få betraktelig bedre kapasitet.

Kan kjøre selv

CBTC åpner også muligheten for å kjøre førerløse tog, slik man blant annet kan oppleve på metroen i København. Dette skal i denne omgang ikke implementeres på eksisterende infrastruktur på T-banen, blant annet fordi det kreves større endringer i både infrastruktur og tog. Men toget vil kunne kjøre selv mellom stasjonene, mens føreren for eksempel passer på at det ikke er noe i sporet underveis og har fokus på passasjerer og dørene på stasjonene.

– Med CBTC tilgjengeliggjøres mye data om både toget og infrastrukturen, som kan tolkes og presenteres på ulikt vis. Føreren vil for eks­empel kunne få informasjon på førerpanelet sitt om toget er i rute og hvordan situasjonen er på neste stasjon. For passasjerene kan det for eksempel bety at man får vite hvilke vogner som er fulle før banen kommer inn, og dermed stille seg på riktig plass på perrongen. Da blir oppholdet kortere, forteller Astrid Arnesen fra Atkins, som er prosjektleder for CBTC-prosjektet.

Mer effektivt vedlikehold

Implementering av CBTC ligger fortsatt noen år frem i tid, og er planlagt ferdigstilt i 2024/2025. Men andre av digitaliseringspro­sjektene har kommet lengre. En av flaskehalsene som kan medføre stans i trafikken er behov for akutt vedlikehold eller feilretting. I dag blir i prinsippet drivmaskinen til en sporveksler som benyttes 400 ganger daglig vedlikeholdt like ofte som en veksler som bare benyttes to ganger per døgn. Med digitaliseringsprosjektet for tilstandsbasert vedlikehold, er Sporveien i ferd med å gjøre noe med dette.

– På sporvekslere bygger vi inn sensorer som kan måle og rapportere tidsbruk, temperatur og strømtrekk. På lengre sikt ser vi for oss å bruke maskinlæring og sette opp regler slik at sentralmaskinene lærer seg hvorfor en feil oppstår og kan si fra på forhånd neste gang.

– I dag både over- og undervedlikeholder vi ulike deler av banesystemet. Det er ­vanskelig å treffe akkurat, men nå digitaliserer vi i tillegg hele arbeidsordreprosessen. Montører og ­andre fagarbeidere får automatisk opp beskjed på en digital flate når en pumpe eller en sporveksler trenger akutt vedlikehold. Med totalt 25-30 000 inn- og utganger i hele ­systemet, må vi optimalisere dette arbeidet. Skal vi kjøre større deler av døgnet, er det ­viktig å kun gjøre det vedlikeholdet som virkelig trengs. Våre medarbeidere ser allerede effekten når disse prosessene blir mindre tungvinte, forteller Sælid.

Pålitelig fremtid

Dette er bare starten av digitaliseringen, og nye prosjekter vil følge i kjølvannet. Atkins bistår Sporveien i flere av disse, og Astrid Arnesen ser frem til å kunne bidra til en mer pålitelig og effektiv t-bane med innføring av CBTC.

– Dette er fantastisk spennende prosjekter å jobbe med. T-banen skal være ryggraden i Oslos kollektivtrafikk, og vi er glade for å kunne bidra til det.