planlegging-960x300

Planlegging for attraktivitet

– Historisk sett er brann og krig de store byplanleggerne. Byplanlegging har vært planlegging for sikkerhet. I dag er det helt andre ting som skjer. Nå handler det i stor grad om å gjøre byen konkurransedyktig mot andre byer, sier Erling Dokk Holm.

 

Statsviteren og samfunnsdebattanten skrev sin doktorgradsoppgave om offentlige, kommersielle og urbane rom, og er levende opptatt av byutvikling. Han tror mange ikke tenker over hvorfor byer ser ut slik de gjør.

– Hvis du går rundt i en by vil mye se ut slik det gjør fordi det var nødvendig av militære hensyn. De brede boulevardene i Paris er ett eksempel. De ble anlagt da Baron Haussmann fra midten av 1800-tallet rev ned store deler av middelalderparis for å kunne slå ned opprør og skyte med kanoner rett ned boulevardene. I Norge har vi noe tilsvarende i Halden, der du kan se rett ned på gateløpene fra kanonene ved Fredriksten Festning, forteller Dokk Holm.

– Brannplanlegging har også vært viktig. Som i Oslo i 1624, da kong Christian IV var lei av bybranner og flyttet Oslo til området bak Akershus festning. Han omdøpte byen til Christiania, og innførte murtvang.

Attraktive byer

I dag er det andre motiver som driver byplanlegging, og fører til at byer endrer seg. Dokk Holm mener mye handler om å gjøre byen attraktiv i konkurranse mot andre land og byer. I Oslos tilfelle er det Stockholm og København som er hovedkonkurrentene.

– Byer konkurrerer med hverandre om innbyggere, arbeidsplasser og kapital, og attraksjonselementet er utrolig viktig. Dette er noe politikerne tar hensyn til når nye prosjekter planlegges, for eksempel Barcode. For innbyggerne kan det virke helt uforståelig hvorfor man for eksempel investerer så mye i en kaifront, i stedet for ruste opp et nabolag. Jeg mener dette er underkommunisert når en snakker om byplanlegging i dag.

Store investeringer

Oslo hevder seg bedre og bedre i denne konkurransen, noe som skyldes mange og store investeringer de siste årene. I løpet av de neste 17-18 årene forventes det at byen vil vokse med 200 000 innbyggere, noe som vil stille store krav til planlegging av infrastruktur og boligområder.

– Byen har hatt en ekstremt dynamisk utvikling, og blitt voldsomt styrket takket være de gode forholdene i norsk økonomi. Lokale og nasjonale politikere har lenge pumpet inn enormt mye penger i ting som senketunnelen, Operaen, Nasjonalmuseet for Kunst, Vestbanen og opprustning av vei- og transportsystemer.

– Det nye som skjer nå er at for å få plass til alle menneskene, blir tidligere industrialiserte soner som Økern og dalbunnen av Groruddalen fulle av boliger. Det setter enorme krav til infrastruktur og transport. For å løse dette må vi først og fremst ha veldig gode skinnegående transportmidler. Veisystemer og parkeringskapasitet vil raskt bli sprengt, mener Dokk Holm.

Trenger flere større byer

Han peker på en regional ubalanse rundt Oslofjorden som en annen stor utfordring. Med Oslo som eneste store by – dit mange pendler for å jobbe – øker presset på infrastrukturen.

– Det finnes ingen annen by i regionen med selvstendig, integrert næringsliv og arbeidsmarked. Dette skaper enorm sirkulasjon. Det vil være en styrke om vi får opp flere større bysentra. Hvis det bodde 150 000 på Lillestrøm eller 200 000 i Fredrikstad ville det fungert på en helt annen måte. Det store presset på Oslo skaper også så dyre boliger at det blir et problem – ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet. Vi klarer ikke å tilby boliger i den grad vi trenger for å ha et konkurransedyktig næringsliv. Det kan ikke bli slik at bare de som har arvet eller tjener mye har råd til å bo i byen, mens lærere og sykepleiere er nødt til å flytte til Eidsvoll.

Tetthet og kvalitet

Derfor mener Dokk Holm at boligbygging må prioriteres når nye områder blir ledige. Og når nye bydeler skal anlegges er det viktig at prosjektene kombinerer tetthet med kvalitet.

– Det må planlegges med mennesket i sentrum. Det høres ut som en klisjé, men jeg mener det bokstavelig. Folk som går og sykler må få hovedprioritet, og funksjonsblanding er utrolig viktig – ellers blir det ikke en by. Det er helt forfeilet å bygge tett uten å bygge urbant. Oslo trenger ikke flere dårlige bymiljøer, der arkitektonisk kvalitet er nedprioritert, og boligblokkene ligger tett i tett uten andre funksjoner i nærheten. Gode bymiljøer med butikker og kaféer i første etasje og boliger oppover etasjene er det som skaper levende bymiljø. Jeg tror dette er en viktig tankegang å ta med seg.