modeller

Prosjektfag i utvikling

Atkins har bred erfaring med prosjekter innen IKT, bygg og samferdsel. Disse har alle sine særegne forutsetninger. Men etter hvert som teknologiinnholdet i prosjekter blir større og behovet for nye samhandlingsmodeller øker, kan de ulike prosjektformene både nærme seg og lære av hverandre. TEMA samlet tre erfarne prosjektledere og ba dem tenke høyt om utviklingen.

– Helhetsperspektiv er stikkordet. I moderne bygg- og anleggsprosjekter må du for eksempel kunne IKT også, siden dette blir en stadig større del av prosjektene. Der har Atkins en fordel, siden vi har folk som behersker alt dette, og kan jobbe i grensesnittet mellom IKT, bygg og anlegg, mener Terje Næss, som med lang Atkins-fartstid har fulgt utviklingen av faget på nært hold.

Elisabeth Krogh har ledet mange av Atkins’ største IKT-prosjekter. Hun understreker at det er mekanismene i kontrakten som regulerer hvordan et prosjekt skal styres – og at dette gjelder for alle typer prosjekter.

– Det høres kanskje enkelt ut, men under kvalitetssikring ser vi ofte at prosjektet har fått en organisering som ikke understøtter kontraktens mekanismer. Dermed skapes det lett utydelighet i roller og ansvar, og man legger seg til unødvendige rutiner. Her kan nye kontraktmodeller komme inn, og tilrettelegge for bedre samhandling, sier hun

Deltakende prosjekteiere
En erfaring hun trekker fram er at dersom prosjekteieren ikke distanserer seg men har en sterkere og mer deltakende rolle underveis, er det lettere å sikre at det man leverer er tett opptil virksomhetens mål – både på kort og lang sikt.

– Innen IKT-prosjekter har det vært en utvikling, og i dag kjøres over 80 prosent av dem med smidig metodikk. Da finnes det egne tilpassede kontraktmodeller som regulerer hvordan prosjektet skal gjennomføres. Ikke alt er overførbart til andre prosjekttyper, men å regulere samhandling, og sette klare roller og ansvar, vil gi begge parter i forholdet et incitament til å lykkes med prosjektet. Jo større tillit man klarer å etablere, jo mindre behov vil det være for å detaljregulere kontrakten, fortsetter hun, og får støtte av kollega Jørgen Hals, som har lang prosjekterfaring fra flere sider av bordet.

– På begge sider må det være personer som er dedikerte til prosjektet og hele tiden jobber for prosjektets beste. Hvis alle rundt bordet kan stole på dette, slipper du mistenkeliggjøring og masse tid som går bort til kontroll. Full åpenhet og gjensidig tillit er en forutsetning for et vellykket samspillsprosjekt, påpeker Hals.

For sterkt prisfokus
Tradisjonelt har mange store prosjekter vært bygget opp med fastpriskontrakter, men dette er heller ikke uten utfordringer.

– Jeg mener det sterke fokuset på prisformat er litt umodent. Hvis du går rett på et prisformat og tror at det skal plassere risikoen hos en leverandør, distanserer du deg som prosjekteier fra den viktige prosessen som skal til for å ta fram det du ønsker, mener Krogh.

– I byggeprosjekter har det tradisjonelt vært en forventning om at anbudene skal være på fastpris. Men så blir det ofte mye avvik underveis, så hvis fastprisen skal ha noen verdi må det være en detaljert kravspesifikasjon for hva den skal innebære. Så har dette i noen tilfeller bikket over til å bli alt for detaljert. Jeg tror det er viktig at man kan ha større fleksibilitet underveis i prosjektet, og det kan man oppnå gjennom andre samarbeidsmodeller, sier Næss.

Ny rollefordeling
En tydelig trend prosjektlederne ser er at det blir stadig flere offentlige totalenterpriser og samspillsprosjekter, særlig innenfor bygg og anlegg. Dermed skapes også nye behov for prosjektledelse.

– Det vil bety noe for markedet for tjenester som våre. Et selskap som Atkins vil oppleve at utenlandske totalentreprenører i større grad etterspør norske prosjektledere med erfaring. For oss som hovedsakelig har jobbet på byggherresiden av bordet, blir det en ny situasjon å forholde seg til. Men så lenge dialog og tillit er på plass, burde det ikke være noe prinsipielt i veien for å ta slike oppdrag, avslutter Terje Næss.

En verktøykasse for offentlig-privat samarbeid

Offentlig-privat samarbeid (OPS) har vært et hett diskusjonstema i mange år. I forbindelse med BA2015, den nasjonale satsingen for bygge- og anleggsnæringen, har Atkins vært med på å utvikle en veileder som setter nytt lys på OPS som potensiell kontraktsform.

– Det finnes ikke noen norsk OPS-kontraktsstandard, og vi har sett behov for en «best practice» verktøykasse med erfaringer som viser hvordan dette kan gjennomføres i Norge. Målet er å bringe mer prosjektfaglige og økonomiske vurderinger inn når man skal avgjøre om OPS er en egnet prosjektform, fremfor at det blir en politisk debatt om privatisering, forteller Pierre Bastviken som sammen med Terje Næss har representert Atkins i arbeidsgruppa.

I arbeidet med veilederen har Atkins samarbeidet med Skanska fra entreprenørsiden (som også har ledet prosjektet), Rambøll fra rådgiversiden og advokatkontoret Metier Legal.

– Vi hadde blant annet besøk av vår ypperste ekspertise fra Atkins i London, som delte erfaringer fra internasjonale OPS-prosjekter vi har deltatt i. Resultatet har blitt et godt prosjektfaglig dokument for byggherrer og utredere som vurderer OPS som prosjektgjennomføringsform. Vi har fått mye god tilbakemelding, og er stolte av produktet, sier Bastviken.

Internasjonale OPS-erfaringer

Storbritannia har lenge vært et foregangsland innen offentlig-privat samarbeid, og Atkins UK har bred erfaring fra prosjekter i mange land – blant annet i Sverige.

I forbindelse med byggingen av sykehuset Nya Karolinska Solna bidrar Atkins-selskapet Faithful+Gold (F+G) med rådgivning på finansieringssiden. Prosjektet er et samarbeid mellom Stockholms läns landsting og selskapet Swedish Hospital Partners AB, og sykehuset skal stå klart til å ta i mot de første pasientene i 2016.

Dette er det største helse-OPS-prosjektet i Europa, og det første i Sverige. F+G har blant annet bidratt med finansiell selskapsgjennomgang. Erfaringen man har kunnet bringe inn fra andre europeiske OPS-prosjekter har vært svært verdifull.