resepten

Resepten på et bedre helsevesen

Alfhild Stokke i Direktoratet for e-helse tror helsefaglige kodeverk vil være kritisk i etabler­ingen av «Én innbygger – én journal» i Norge.

En gang i fremtiden skal det være mulig for en fastlege, en radiolog, en sykehjems­lege eller en kirurg som har ansvar for din behandling å klikke seg inn i et system og finne helsejournalen din. Der vil hver av dem få tilgang til informasjon og opp­lysninger fra journalen som er relevante for å kunne behandle deg. Du skal i tillegg ha tilgang til din egen informasjon.

Dette beskriver i korte trekk visjonen for «Én innbygger – én journal» som helsesektoren skal jobbe for å utvikle i årene fremover, sammen med blant annet Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet.

Men å få på plass dette i praksis er ikke så enkelt: IKT-systemene som brukes i helse­sektoren i dag, fungerer ikke godt nok til samhandling mellom sykehus, fastleger og kommuner. Derfor er det besluttet at målbildet skal være å etablere felles nasjonale løsninger som kan brukes på tvers av helse- og omsorgstjenesten.

Teknologiarv er én utfordring, men Norge har også manglet en nasjonal styringsmodell som egner seg for IKT-styring, noe Direktoratet for e-helse nå arbeider med å innføre. Hver organisasjon styrer sin virksomhet med egne budsjetter, uten at det koordineres tilstrekkelig for å kunne samhandle på et nivå som gjør at vi kan ta i bruk mulighetene digitalisering gir oss i dag. Dette kan være en hindring for å etablere en felles løsning som passer for alle, og det vil ta flere år før en slik løsning er på plass. Arbeidet med å utrede mulighetene for det er imidlertid godt i gang, og først ut er Helseplattformen i region Midt-Norge – et mulig startpunkt for en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Satser stort på helsefaglige kodeverk

En viktig forutsetning for å lykkes med «Én innbygger – én journal», men også en av de største utfordringene, er bruken av helsefaglige kodeverk. Dette er koder som beskriver sykdommer og medisinske prosedyrer. Flere ulike nasjonale og inter­nasjonale kodeverk er i bruk i Norge i dag, og de dekker vidt forskjellige behov.

– Alt starter med en kode. Enten det gjelder en sykdom, en skade eller ­graviditet, så må det registreres i et system. De helse­faglige kodeverkene brukes til blant ­annet planlegging av helseressurser, ­diagnoser, kartlegging av dødsårsaker og overvåking av helse, sier avdelingsdirektør Alfhild Stokke i Direktoratet for e-helse, avdeling Helsefaglige kodeverk.

Hun forteller at de skiller mellom primær- og sekundærbruk av kode­verkene. Primærbruk gjelder håndtering av pasienter, dokumentasjon, beslutningsstøtte og planlegging. Sekundær­bruk er kodeverk som brukes til forskning, statistikk eller kvalitetsarbeider. Fordi det er mange ulike interessenter, er det viktig å bruke samme grunndata, kodebetegnelser og terminologi.

Omfattende prosjekt

Ifølge Stokke er en av hovedutfordring­ene at selve kodekvaliteten er for dårlig. Det kodes feil på sykehusene. I tillegg er det ikke struktur for terminologi, og ­registreringen i journalen er generelt preget av veldig mye fritekst, noe som gjør det vanskelig å sammenligne og analysere data. Om én lege skriver «blodtrykk» i systemet, mens en annen skriver «trykk, blod», vil ikke nødvendigvis systemet klare å fange opp at dette kan være beslektet. Med dårlige data inn, blir det dårlige data ut.

I tillegg hevder Stokke at IT-systemene som brukes i dag ikke er gode nok til å understøtte det som egentlig gjøres ute hos legene og på sykehus. Hun tror mer nøyaktig bruk av helsefaglige kodeverk og bedre IT-systemer vil gjøre det mulig å danne et felles grunnlag for hva som bør stå i journalen din.

– Hvis det blir «Én innbygger – én­ ­journal» i Norge, slipper du å oppgi samme informasjon flere ganger, og informa­sjonen om deg vil være til­gjengelig for de som behandler deg på en måte som er forståelig og forutsigbar. Mindre tid går tapt til å lete etter informasjon fra mange ulike kilder, og i tillegg kan de som behandler deg få hjelp til å fatte ­riktige beslutninger om valg av be­handling.

– Bare se hvordan barna våre bruker IT-systemer. De er vant til at hvis de skal finne ut et eller annet om kroppen så kan de bare føre fingeren over iPad-en og klikke på noe, så kommer det frem informasjon de kan bruke. Sånne ting – mer intuitive systemer – må vi også ha i fremtiden. Og jeg tror kodeverkene kan bistå med det. Kanskje du ikke engang trenger å kode, og at det i stedet vil ­knyttes automatisk til den koden du trenger, sier Stokke.

Neste generasjons kodeverk

Noe av det mest spennende avdelingen til Stokke jobber med, er implemen­teringen av neste generasjons kodeverk. I dette arbeidet bistår også Atkins aktivt. Norge har nylig besluttet å ta i bruk et nytt og omfattende system for systematisering av medisinske begreper som kalles SNOMED CT. Dette er noe som potensielt kan være et stort steg i retning av å etablere «Én innbygger
– én journal» i fremtiden:

– SNOMED CT er en ontologi – det betyr at det er både kodeverk og terminologi i samme system. Dette innebærer at én enkelt kode kan ha flere grener med informasjon, og dermed kan brukes til mye mer. I SNOMED CT er det også en logikk som gjør at datamaskiner kan systematisere informasjonen, forklarer Stokke.

I dag publiseres oppdaterte kodeverk på nettet og må deretter lastes inn i for eksempel DIPS (elektronisk pasientjournal) og andre IT-systemer som bruker slike koder. SNOMED CT er imidlertid en helt annen måte å bruke kodeverk­ene på som skal kunne gi bedre og mer nøyaktige data, og som er enklere å implementere i ulike IT-systemer. Visjonen er at dette rammeverket skal bidra til å forbedre informasjonsflyten i helsevesenet.

– Vi tester ut dette på norske tannleger nå, og de bruker det i journalene sine. Kanskje kan det gi oss spennende ny informasjon, som å koble tannsykdommer med resten av kroppen. I tillegg er det slik at tannlegene nå ikke bare kan si at tanna er syk, men de kan merke av hvilken side av tanna som er syk, og alle tannlegene bruker de samme, korrekte termene. Vi håper å høste erfaringer fra tannlege-prosjektet som kan bidra i det videre arbeidet med kodeverk og terminologi. Det er en veldig spennende utvikling, og kanskje vi er litt i forkant ved å teste ut dette i Norge nå, avslutter Stokke.

 

resepten_2