sikker-960x300

Sikker kommunikasjon når det gjelder

Kommunikasjon, samvirke og samband er på dagsorden i Norge, -forsterket av 22. juli-hendelsene. Utbygging av nødnettet vil styrke samfunnssikkerhet og beredskap på det praktiske området.

 

Utbyggingen av et nytt offentlig, digitalt nødsamband for politi, brannvesen og ambulansetjenesten er blant de viktigste investeringene som er gjort innen bered-skap i Norge.

– Det nye nødnettet skal gi økt trygghet for hele befolkningen gjennom bedre dekning og samhandlingsmuligheter for nødetat-ene. Det er kryptert og avlyttingssikkert, og gir mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, forklarer Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

Nødnett åpnet offisielt 17. august 2010 i første utbyggingstrinn, som dekker 54 kommuner på det sentrale Østlandet.  Utbyggingen i resten av fastlands-Norge skjer i fem faser frem til 2015. Utbyg-gingen er i gang i Hedmark, Oppland, startet opp i Telemark og Agderfylkene, samtidig som viktige aktiviteter for byg-gingen i fase 3 til 5 også er godt i gang.

Styrket samfunnssikkerhet

Utbyggingen er blant de aller største IKT-prosjektene i Norges historie, og dekker et fagområde som går på tvers av flere fagdepartementer. Det favner langt utover nødetatene og omfatter et tyvetalls instanser. Utbyggingen dreier seg dermed i stor grad om struktur og samhandling i tillegg til teknologi.

– Det er mye positivt knyttet til utbyg-gingen. Blant annet er det en stor egenverdi at alle som jobber med beredskap får opplæring i det samme systemet, og dels på samme sted. Det styrker samfunns-sikkerheten at de øver sammen, for -nettopp øvelser og opplæring synliggjør hvem som har behov for å samhandle i hvilke situasjoner. Dette tvinger frem bedre sambandsrutiner og prosedyrer, sier Lyngstøl optimistisk.

Nybrottsarbeid

Da utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2003, var utgangspunktet å sørge for at landet får et felles kommunikasjons-system for de tre blålysetatene der man fikk erstattet gamle og utdaterte systemer. Hver av nødetatene har tidligere hatt sitt eget system. Eksempelvis bruker helsevesenet fortsatt det gamle OLT-systemet, det aller første mobiltelefonisystemet som ble tatt i bruk i Norge, og som i hovedsak ble utfaset for 23 år siden. Nå skal helseberedskapen utstyres med ny teknologi og et system som skal være felles for alle beredskapsbrukere.

Lyngstøl har den krevende oppgaven å  lede DNK som har ansvaret for å styre prosjektet.  DNK skal fylle en plass som ingen instans tidligere har hatt. Det er en organisasjonsmessig utfordring når det nå er mange parter som skal samarbeide og i fellesskap bestemme.

– Innføring av ny teknologi har mange gjort før oss, men å koordinere mange instanser inn i ett nytt system på denne måten er nybrottsarbeid. Tidligere var alle parter herre over egne beslutninger og systemer. Nå derimot, skal alle gjøre ting på samme måte, tilpasse og innordne seg. Det er nytt og krevende, men samtidig spennende og givende, sier direktøren.

En god løsning for 2030

Det er en omfattende jobb å kommunisere de utfordringene direktoratet står overfor. Prosjektet har vart gjennom mange regjeringer og stortingsperioder, og direktoratet må sørge for at beslutningstakere får tilstrekkelig informasjon.

– Å kommunisere et komplekst teknisk budskap til beslutningstakere er en av de større utfordringene vi har. Mottakerne av informasjonen er travle generalister med mange baller i lufta og ingen spesiell -interesse for teknologi. Det vi arbeider med er en løsning for de neste 10-20 årene. Vi er opptatt av løsningen skal forvaltes godt over tid. I 2030 skal vi ha en løsning som fortsatt er god, avslutter Lyngstøl.