Aktuelt-artikkel-TSV-960x300

Svensk samhandling gir resultater

I Sverige har Trafikverket fått ansvar for den langsiktige planleggingen av transport­ systemet både på vei, bane, i luften og til sjøs. – Dette sikrer oss helhetlige prioriteringer, og oppleves både naturlig og samfunnsnyttig, sier Rolf Haraldsson.

 

Han er prosjektleder for Nationell plan för transportsystemet 2014-2025, og delprosjektleder i Kapacitetsutredningen som har analysert tiltak for å øke kapasitet og effektivitet i det svenske transportsystemet. Som i Norge forventes det i Sverige en kraftig trafikkøkning de neste tiårene.

– For å sikre effektiv, grønn og lønnsom transport av varer og mennesker – både innad i Sverige og ut og inn av landet – har Trafikverkets Kapacitetsutredning sett på hvordan kapasiteten i transportsystemet kan økes, hvordan man skaper effektive overganger mellom ulike trafikkslag og hvordan den eksisterende infrastrukturen kan utnyttes bedre. Utredningen danner grunnlaget for den nye nasjonale transportplanen som vedtas i disse dager.

– Vi har hatt løpende avklaringer med regjeringskanselliet underveis for å avstemme forventninger, og de kommer nok til å gjøre visse endringer i vårt forslag basert på politiske prioriteringer. Men det er vi som har drevet prosessen, understreker Haraldsson.

Firestegsprinsipp
I tillegg til den foreliggende transportplanen har arbeidet med Kapacitetsutredningen vært basert på det såkalte «firestegsprinsippet», der første steg er å påvirke transportbehovet og valg av transporttype, andre steg å optimalisere dagens system og tredje steg å bygge om dette. Bygging av helt ny infrastruktur kommer først inn som fjerde steg der det viser seg å være nødvendig.

– Regjering og politikere styrer arbeidet vårt i den forstand at de sier hvor mye penger som skal avsettes i tolvårsplanen, hvilke innretninger som skal være mest toneangivende og hvordan vi skal forholde oss til det som ligger inne i eksisterende transportplan. Så er det vår jobb å hente frem prognoser for trafikkutviklingen i perioden, og gjennomføre planlegging for alle trafikktyper basert på dette. Da vurderer vi om de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og tar hensyn til faktorer som sikkerhet og miljø, forklarer Haraldsson.

Effektiv koordinering
Trafikverket har eksistert siden 2010 og er en samorganisering av det som tidligere var fire separate enheter. I tillegg til å planlegge transportsystemet har Trafikverket ansvar for bygg, drift og vedlikehold av statlige veier og jernbane. Den konkreteprosjekteringen og utførelsen av oppgavene konkurranseutsettes til private aktører.

– Det gir store fordeler og er veldig effektivt når Trafikverket kan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger for hele transportsystemet under ett. Når vi vurderer om lavtrafikkerte jernbaner bør legges ned eller rustes opp har vi for eksempel muligheten til å gjøre en direkte kobling til veisystemet i samme område. På samme måte kan vi koordinere gjennomføringen av vei- og jernbaneprosjekter som ligger i samme område, og dermed unngå trafikkproblemer. Og dersom det skal investeres i havner, er det lettere å vurdere kapasiteten for jernbane og vei som fører frem til havnen.

– Vi har fått et nytt økonomisk planleggingssystem for utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsoppgavene, der regjeringen årlig beslutter hvilke byggeprosjekter som skal settes i gang. Hvert fjerde år kommer det en ny langsiktig plan, basert på en ramme med et tolvårsperspektiv. Så får vi en årlig tildeling av midler, og skulle det være slik at regjeringen ønsker å prioritere noe annet blir denne lavere. Men de siste årene har man snarere skutt inn mer penger for å få utført viktige oppgaver i transportsystemet.

Interessant for Norge
Grenseoverskridende transport er også et viktig tema, og Trafikverket holder et vaktsomt øye med det som skjer på kontinentet og i Barentssamarbeidet.

– Vi opplever i liten grad interessekonflikter og konkurranse mellom vei- og jernbaneinteresser. Jeg tror de fleste interessenter opplever det som positivt og helt naturlig at vi planlegger hele systemet under ett, og jeg tror definitivt vår modell kan være interessant for Norge. Det er en utfordrende måte å arbeide på, men nytten blir desto større for samfunnet, avslutter Rolf Haraldsson.