veiviser

Veiviser til digitale gevinster

Byggekostnader redusert med en tredel. Halvering av prosjekt­­gjennom­føringstid og klimautslipp. Eksportøkning på 50 prosent. Det er de ­ambisiøse målene med det nye digitale veikartet for norsk ­bygge- og ­anleggsnæring.

– Næringen må gå i samme retning, og trenger en overordnet digital prosjekt­gjennomførings- og forvaltningsmodell. I dag ser vi at det er for lite samhand­ling og koordinering mellom ulike digitale ­initiativer. Frem mot 2025 tror vi veikartet kan bidra til at Norge får en heldigitalisert, ­konkurransedyktig og bærekraftig norsk bygge- og anleggsnæring, sier markedssjef Jøns Sjøgren i Boligprodusentenes Forening som har ledet arbeidet med veikartet.

– Det er hårete mål vi setter oss, men de tar utgangspunkt i målene ­Storbritannia satte seg da de laget en tilsvarende strategi i 2013. Det er ingen grunn til at vi skal være noe dårligere, fortsetter han.

 

Nye digitale modeller

Forslaget til veikart er utarbeidet i løpet av 2016, og neste steg er å forankre det i en næring som kjennetegnes av ­fragmentering og ulik digitaliseringsgrad hos aktørene. Sentralt i planen står utvikling av to nye produkter.

– Det ene er en funksjonell digital byggeplass. I planleggingsfasen av et prosjekt må vi prosjektere og designe bygget eller anlegget i en digital verden, lage digitale prototyper og simuleringer, slik at alt er gjennomtestet og analysert på forhånd. Dagens BIM-modeller er et godt utgangspunkt å bygge videre på når denne skal utvikles.

– Den digitale bygningsmodellen tar vi med videre til utførelsesfasen som ­byggets digitale tvilling. Dette er det andre produktet. Nå bygger vi etter den digitale tvillingen, og reiser pro­sjektet i en-til-en-skala basert på det vi har ­designet, modellert og prosjektert ved hjelp av digitale verktøy, forklarer Sjøgren.

Tvillingen skal leve videre i drifts- og ­forvaltningsfasen. Uansett om det ­fysiske prosjektet er en vei, en tunnel eller et bygg vil det kunne fylles av sensorer som kommuniserer med sin digitale tvilling i driftsfasen, og får med hele livsløpet til byggverket.

– Da har vi all informasjon vi trenger når det skal gjøres endringer. Og når anlegget på et tidspunkt skal destrueres, har vi nøyaktig kunnskap om egenskaper, farlige produkter, materialer som kan gjenbrukes, og så videre.

Ønsker investeringer

De årlige investeringene i norsk bygge­næring ligger på rundt 400 milliarder kroner, og med full effekt av veikartet vil besparelsene på en tredel dermed utgjøre godt over 100 milliarder.

– Med et så stort potensial for gevinst sier det seg selv at vi må tørre å investere ganske store beløp for å nå de målene vi har satt. Her peker vi i første omgang på offentlige byggherrer som Sykehusbygg, Statsbygg, Nye Veier, Statens Vegvesen, Bane Nor og Avinor. De sitter med store investeringer og har størst nytte av at vi gjør ting mer effektivt. I tillegg har de et samfunnsansvar.

– Private byggherrer vil ha de samme fordelene, og er også viktige å ha med. Men vi tror det er riktig å utfordre de ­offentlige byggherrene først for å komme i gang, så vil de private komme etter hvert, sier Sjøgren.

Viktige muliggjørere

Det er nemlig ikke gjort i en håndvending å utvikle to helt nye produkter for næringen. I veikartet trekkes det frem fire muliggjørere som må være på plass dersom man skal lykkes.

– Den første er at vi må jobbe med standardisering. En forutsetning for ­vellykket digitalisering er at vi ­standardiserer på en helt annen måte enn i dag. Da må vi investere i både Standard Norge, og i internasjonal standardisering.

– Den andre viktige komponenten for å realisere produktene er en felles digital grunnmur. I dag bruker vi grunndata, databaser og registre som i stor grad kommuniserer for dårlig. Mange lover, regler og tekniske forskrifter finnes bare på papir. Vi må lage automatiske regel­sjekkere som finner ut om gjeldende tekniske forskrifter, energikrav, og så videre er oppfylt.

– En enklere og mer standardisert ­reguleringsprosess vil bidra sterkt til å halvere prosjektgjennomføringstiden. I dag er det for mye synsing, skjønn og følelser i saksbehandling. Jeg tror også at dette vil gi større seriøsitet i byggenæringen. En konsekvens av digitalisering er at ting blir mye mer transparent. Da blir det vanskeligere å være useriøs og lettere å være seriøs, slår Sjøgren fast.

– En tredje viktig muliggjører er ut­testingsarenaer. For å realisere gevinst­ene må vi trene på å gjøre ting på en annen måte. Da må vi ha arenaer for å gjennomføre demo- eller pilotprosjekter hvor man prøver å løse små problemer og teste nye verktøy og prosesser før de rulles ut i større skala.

– Den siste store muliggjøreren er ­kompetanseutvikling. Næringen trenger ny kompetanse i alle ledd. Vi må jobbe med utdanningsinstitusjoner, slik at morgendagens arkitekter, ingeniører og fagarbeidere har den kompetansen som etterspørres. Vi tror også digitalisering kan øke attraktiviteten for bygge­næringen, både i form av rekruttering av flere fag- og kunnskapsmedarbeidere og at eksempelvis softwareleverandører ser at byggenæringen har mange spennende problemstillinger som de kan være med å løse.

Kan lage sine egne stier

Byggenæringen er fragmentert, med mange ulike aktører og bransjer. Nå må de se på hva det overordnede veikartet betyr for dem.

– De må lage sin sti gjennom dette veikartet – sin egen variant med eget innhold for å nå sine mål. Vi håper det vi legger frem nå gir en god metodikk for hvordan bransjer og aktører kan lage sine veikart. Dette kan igjen påvirke det overordnede kartet – som skal være et levende dokument, understreker Sjøgren.

Nært samarbeid

Atkins har bidratt med flere ressurser i prosjektorganisasjonen, og begge parter er fornøyde med samarbeidet.

– Det har vært et tett samarbeid med oppdragsgiver. I noen oppdrag sitter vi mer for oss selv, men her har Jøns vært veldig delaktig i utarbeidelsen av veikartet. Det er en inspirerende og nyttig måte å jobbe på, sier Karoline Hauge Olsen-Skåre fra Atkins.

– Som prosjektleder er jeg veldig fornøyd og komfortabel med prosess og samarbeid. Atkins har bidratt til en god metodikk, og sammen har vi klart å få frem et veikart som er lett å kommunisere. Vi hadde aldri klart dette uten hjelpen fra Atkins, avslutter Jøns Sjøgren. 

 

veiviser_2