eress

– Vi vil ha hele Europa inn i Eress

Det internasjonale Eress-samarbeidet har til hensikt å gjøre togselskapene mer energieffektive og rimeligere i drift. Med deres Erex-system kan selskaper som NSB spare millioner av kroner hvert år gjennom nøyaktig måling og avregning av strømforbruk – og salg av bremsekraft. Systemet tas nå i bruk i stadig flere europeiske land.

I dag er så godt som hvert eneste av de 600 togene som går på skinner her til lands utstyrt med en måler som kontinuerlig registrerer togets energiforbruk. Måleren sørger for at norske togselskaper som NSB AS, Flytoget AS, CargoNet AS og Grenland Rail AS får en nøyaktig avregning av energiforbruket på sine tog. I tillegg får de mulig- heten til å selge bremsekraften som genereres ved bremsing. Denne kan overføres til andre tog i nærheten og gjenbrukes.

– Energiforbruket på tog kan variere voldsomt – så mye som 50 prosents variasjon fra tur til tur. Før vi fikk målinger var energieffektivisering vanskelig å få til, og det var få incentiver for å spare, forklarer Dyre Martin Gulbrandsen fra Jernbaneverket, som er leder for Eress-samarbeidet.

Erex synliggjør energiforbruket
Løsningen ble altså å utvikle et system som synliggjør energiforbruket, og i dag gjøres det målinger hvert femte minutt på de aller fleste norske tog. I tillegg sørger Erex-systemet for at omtrent 20 prosent av kraften kan mates tilbake i nettet. I fjor var det 111 853 MWh totalt, hele 131 prosent mer enn da Erex ble lansert i 2007. Denne mengden strøm tilsvarer det årlige energiforbruket i om lag 5600 hus. Og dette får togselskapene betalt for.

Ifølge Gulbrandsen har nøyaktig avregning av togenes strømforbruk fått togselskapene til å tenke mer på energieffektivitet. For eksempel har de fokusert på lokførernes kjørestil (hvordan de bør akselerere og bremse), bedre klimakontroll på toget (temperaturstyring og hvor raskt dørene lukkes), samt parkering av tog med minst mulig varmetap i kupéene. For NSBs del reduserte disse enkle tiltakene togenes energiforbruk med 18 prosent på bare noen få år.

I tillegg gikk NSB til anskaffelse av de nye FLIRT-togene som var vesentlig mer energieffektive enn de gamle togsettene de erstattet. Som Gulbrandsen selv påpeker, er det snakk om «mye penger!» for Norges største togselskap. På få år har altså togenes energiforbruk gått fra nærmest å være et ikke-tema til å bli et svært viktig satsningsområde for togselskapene.

 

eress_2

 

Norsk dugnadsånd startet eventyret
«Hvordan kan vi gjøre de norske togselskapene mer energieffektive?»

Dette var problemstillingen Jernbaneverket stod overfor på starten av 2000-tallet. På den tiden fantes det ingen incentiver for
at togselskapene skulle redusere energiforbruket sitt. Regnestykket for å kalkulere energiforbruket gikk ut på å multiplisere togets bruttotyngde med et nøkkeltall for energiforbruk – men ikke faktisk forbruk. Dette innebar at noen togselskaper betalte altfor mye, mens andre betalte altfor lite. Energibesparende tiltak ville heller ikke gi noen klare økonomiske fordeler med denne modellen.

Jernbaneverket ønsket derfor å utvikle et nytt system for måleverdiinnsamling og energiavregning for tog som ville være riktigere og mer rettferdig, og ikke minst belønne togselskaper som tok grep for å redusere energiforbruket sitt. I god, norsk dugnadsånd spurte Jernbaneverket om de tilsvarende svenske og danske organene ønsket å gå sammen om å utvikle en felles løsning. Det gjorde de, og dette samarbeidet ble starten på non-profit organisasjonen som i dag heter Eress.

Per i dag består Eress av Jernbaneverket (Norge), Banedanmark (Danmark), Trafikverket (Sverige), Infrabel NV(Belgia), Liikennevirasto (Finland), SBB AG (Sveits) og Vivens (Nederland).

Press fra EU
En ny lovendring i EU som trer i kraft i 2019 vil gjøre det obligatorisk å ha energimåler i tog, med krav om at dataene skal kunne brukes til fakturering. Energikostnader skal i tillegg spesifiseres separat og ikke bakes inn i de totale kostnadene. Dette innebærer at de landene som ennå ikke har et slikt system på plass enten må utvikle sitt eget eller bli med i Eress-samarbeidet. Gulbrandsen tror derfor at organisasjonen kommer til å få en rekke nye medlemmer de neste årene.

– Vi vil ha hele Europa inn i Eress, og det er plass til alle. Hvis vi blir 25 land vil det selvsagt kreve en litt annen styring, men alle skal kunne være med og påvirke hvordan vi videreutvikler løsningen, sier han.

Utfordringen er at store land som Tyskland og Frankrike kanskje vil foretrekke å investere i egne systemer for å sikre at de har eierskap til egne data og systemer. Et felles europeisk system vil derimot være rimeligere, samt mer smidig i bruk for togselskaper som opererer på tvers av landegrenser.

– EU vil at togene skal kunne flytte seg fritt i Europa, og da er det helt nødvendig med løsninger som Erex. Vi trenger en sømløs ordning. Med dette systemet kan vi enkelt utveksle data mellom landene og fordele kostnadene riktig, forklarer Gulbrandsen.

– Vi må alltid bli bedre
Etter hvert som Eress får en stadig større rolle i den europeiske jernbanesektoren og flere land tar i bruk Erex, øker behovet for å styrke prosjektmetodikken i organisasjonen. Atkins er derfor invitert ombord for å bistå Eress med dette arbeidet. Gulbrandsen forteller at arbeidet med kartlegging og analyse allerede er godt i gang, og at det nå jobbes videre med implementering av nye funksjoner og forbedret grensesnitt.

– IT-systemer trenger kontinuerlig utvikling, og vi så at vi hadde behov for ny funksjonalitet – alt fra bruk av dataene til hvordan vi kan lage mer brukervennlige rapporter. Kvalitetsheving går i steg, og det krever god prosjektstyring. Atkins skal hjelpe oss å ta et steg videre innenfor dette området.

– Vi må alltid bli bedre, og det er derfor vi har hentet inn Atkins. De er engasjerte og dyktige, og vil hjelpe oss med å løfte organisasjonen nå som vi blir større, avslutter Gulbrandsen.