– Fra jeg var liten hadde mamma fokus på at man ikke trenger å kunne alt, men at målene kan oppnås ved å ha nysgjerrigheten til å lære, sier Tonje Bay-Eriksson. Som tenåring digget hun realfag, ønsket å jobbe med helse og gå i hvit frakk. Omsorgsyrke var ikke et ønsket alternativ, så veien videre ble utradisjonell.
Tekst og foto: Cecilie Bjørnerud Knap
Foto fra kontor: Pia Sønstrød
– Jeg har alltid vært realist, sier Tonje Bay-Eriksson. – Det har det aldri vært noen tvil om. Jeg likte å skrive og likte realfag. I mine år på videregående skole i Moss snakket vi mye om fremtiden. Den gang var jeg krystallklar på at det å flytte til Tromsø ikke var et alternativ, – og jeg skulle ivertfall ikke gå på NTNU. Likevel var det akkurat det jeg endte opp med å gjøre, ler Tonje.
Interessen for anatomi og fysiologi har alltid vært der og hun bestemte seg tidlig for å jobbe med «noe relatert til helse».
– Men jeg passet ikke til å ha et tradisjonelt omsorgsyrke og var livredd for å ha for monotone arbeidsoppgaver. Veien fra videregående skole var derfor veldig usikker. Jeg så ikke for meg hvordan studier på NTNU kunne bidra til at jeg kunne få et yrke hvor jeg kunne jobbe i helsesektoren, forteller Tonje.
Veien til hvit frakk
– Jeg var tenåring. Alle valgene lå foran meg. Jeg satt i småbyen Moss og syntes det var vanskelig å få oversikt over utdannelser. Som tenåringer flest handlet jeg impulsivt og tok en beslutning jeg noen år tidligere mente jeg absolutt ikke skulle gjøre, jeg flyttet til Tromsø! Tonje smiler.
– Tromsø er jo herlig.
– Planen var å få en oversikt over ulike utdanningsmuligheter innenfor medisin, så jeg startet med å ta grunnfag på det medisinske fakulitetet. Det er kanskje noe av det lureste jeg gjorde i forhold til utdanning, forteller Tonje. – Fremfor å binde meg opp til en lang utdannelse jeg var usikker på, ble det ett år innenfor den retningen jeg ønsket å jobbe med. Jeg stortrivdes fra første dag og det ga meg bekreftelse på at retningen var riktig. I løpet av dette studieåret fikk jeg høre om mastergraden i biofysikk og medisinsk teknologi på NTNU. Etter grunnfaget i medisin ble det derfor fem nye år i Trondheim.
Utdannelsen ga meg muligheter til å jobbe med å løse medisinske problemstillinger med fysikk som hovedretning, og jeg fikk jobb som medisinsk fysiker på Oslo universitetssykehus Ullevål innenfor røntgendiagnostikk. Her underviste jeg blant annet leger, radiografer, legestudenter og sykepleiestudenter. Videre jobbet jeg med et forskningsprosjekt for å beregne stråledoser og
kvalitetskontroll av utstyret. Jeg fikk oppfylt mitt ønske om å gå med hvit frakk og jobbet med faget uten direkte pasientkontakt. Som mamma alltid sa; målene kan oppnås ved å ha nysgjerrigheten til å lære.
Fra mammografi, via betong, til mammaperm og hva er best for meg?
Etter en periode på Oslo universitetssykehus Ullevål, gikk yrkeskarrieren videre til Stockholm for å jobbe med røntgenutstyr til bruk for mammografi.
– Dette var et spennende prosjekt hvor vi jobbed for å få systemet godkjent for screening i Europa. Det ga meg mulighet til å jobbe sammen med nasjonale fysikergrupper i ulike land, forteller Tonje.
Etter noen år ble det retur til hjembyen Moss. Hvit frakk og medisinsk fokus ble byttet ut med betong og stål.
– Her ble det jobb i prosjektavdelingen hvor de produserte og solgte prefakrikerte elementer i betong og stål. Fordelen med å ha en mastegrad innenfor teknologi, er at det er mange ulike fag man kan jobbe med. På denne arbeidsplassen skiftet jeg litt arbeidsoppgaver og ble etter hvert Kvalitet- og HMS sjef i selskapet.
– I løpet av yrkesskarrieren har jeg fått tre barn og hatt tre mammapermisjoner. Jeg er glad vi bor i et land hvor det å få barn lar seg kombinere med karriere.
– I syv år jobbet jeg med kvalitetsledelse og organisasjonsutvikling, men jeg ønsket å fokusere mer på prosjektledelse. På nytt tok jeg en beslutning jeg i ettertid ser har vært viktig for meg, både personlig og faglig.
For én ting er hva jeg lærte på studiene, men hva er best for meg? Hva trives jeg best med? Jeg er analytisk, organisatorisk, løsningsorientert og veldig glad i å formidle. Lederroller har alltid vært naturlig for meg; jeg var kaptein på fotballlaget, leder for elevrådet og på hjemmebane koordinerte jeg familieliv og tre barn. Prosjektledelse ligger naturlig for meg. Kunne jeg kombinere denne egenskapen med helseinteressen?
En arbeidsdag med ny mening
Den dagen jeg begynte å kartlegge hva jeg trives best med i jobbsammenheng, ble et vendpunkt i karrieren min, sier Tonje.
– Jeg gikk fra å ha en jobb hvor jeg fungerte greit, til å ha en jobb jeg stortrives i! Det er nå syv år siden jeg oppsøkte Atkins og prosjektledermiljøet. Fra den dagen jeg kunne kombinere helse med ingeniørfaget gjennom prosjektledelse, fikk arbeisdagen en helt ny mening.
– Jeg blir motivert av å kunne bidra med teknisk fokus og legge til rette for fremtidens helsevesen. Det at jeg kan bruke arbeidsdagen min på prosjekter som bidrar til å gjøre en forskjell betyr mye!
I årene Tonje har jobbet i Atkins har hun vært i mange ulike oppdrag. Hun trives godt med en variert arbeidshverdag.
– Fordelen med å jobbe som konsulent er at det åpner opp for muligheter til å jobbe med mange forskjellige mennesker og organisasjoner. Det har styrket meg både faglig og personlig.
– Innenfor helse har jeg blant annet jobbet for Helse Sør-Øst med medikamentell kreftbehandling, Kjernejournal for Sykehuspartner, fornyelse av telefonsentralen til Legevakten i Oslo kommune for Helseetaten og med program kodeverk og terminologi for Direktoratet for e-helse.
– Alle oppdragene har gitt meg ulike muligheter som har bidratt til at jeg har utviklet meg fra prosjektmedarbeider til prosjektleder. Videre har arbeid med ulike faggrupper og miljøer gjort at jeg har vokst på det personlige plan. Som konsulent opparbeider man seg også evnen til raskt å sette seg inn i nye oppgaver. Summen av nye oppgaver og nye menneskelige relasjoner, gjør deg svært tilpasningsdyktig.
Blir møtt med respekt
– Det beste med å være konsulent er forandring i hverdagen at man får prøvd seg på nye problemstillinger og nye organisasjonskulturer relativt ofte. Jeg trigges av å finne ut av hva organisasjonen har av utfordringer, for så å kartlegge hvordan jeg som konsulent kan bidra.
Tonje forteller om et arbeidsmiljø hvor hun alltid har blitt møtt med respekt og aldri kjent på at hun har stilt bakerst i køen fordi hun er jente. Snarere tvert imot.
– Som nyutdannet steppet jeg inn som vikar for min daværende sjef og holdt et foredrag om røntgenfysikk for Legeforeningen. Jeg var 25 år, hadde langt blondt hår og er den første til å innrømme at jeg ikke så veldig autoritær ut. Men jeg kunne faget, var entusiastisk og tror jeg brukte et språk mange klarte å følge med på. Tilbakemeldingene var uforbeholdent positive.
– Foredraget ga meg i ung alder en selvtillit om at man skal stole på egen kunnskap og at den ikke skal relateres til alder eller kjønn.
– Det er viktig å huske på at man ikke trenger å kunne alt, veien blir til mens man går. Jeg oppfordrer alle til å tørre å ta sjansen om den byr seg! Det er bedre å gå på trynet en gang eller to, enn å sitte å angre på noen man ikke gjorde som kunne ha blitt skikkelig bra.
Viktig med godt arbeidsmiljø
– For å trives som konsulent er det viktig å ha noen å støtte seg til. I Atkins har jeg opplevd tillit fra dag 1. De gangene jeg har møtt utfordringer, har jeg fått støtte og råd fra andre ledere og kollegaer. I Atkins har vi også fagsamlinger hvor vi deler historier fra ulike arbeidssituasjoner. Det gir erfaring som er spesielt viktig for de som nylig har startet sin karriere.
– Som med alt annet i livet, så vil vi møte utfordringer. Da gjelder det å ikke stikke hodet i sanden, men å stå rustet til å takle utfordringene best mulig.
– I Norge velger mange ungdommer utdanningsretning tidlig. Skal jeg komme med ett råd, er det å velge 1 år hvor man prøver seg litt frem om man er usikker. Som 16-åring var mitt største ønske å få en jobb med hvit frakk. Gjennom yrkeslivet har det vist seg at jeg trives best med å jobbe med den tekniske siden av medisin, og resultatet er at jeg ble veldig lykkelig uten hvit frakk.
Ønsker du å vite mer om hvordan det er å jobbe innenfor helsesektoren i Atkins, ta kontakt med Leder for helse, Tonje Bay-Eriksson på telefon +47 95 76 07 69
Jobber i dag med helse, teknologi og mennesker i Atkins
I dag jobber Tonje Bay-Eriksson i Atkins Norge som er en del av SNC-Lavalin gruppen. Konsulentselskapet har mer enn 50 000 ansatte i over 50 land. Tonje er leder for forretningsområdet Helse og offentlig IKT i Norge. Her jobber hun blant annet med utviklingen av helsetjenester i Norge for store oppdragsgivere som Helse Sør-Øst, Sykehuspartner, Norsk Helsenett og Sykehusbygg.
Innenfor fagområdet helse kombinerer vi i Atkins kunnskap innen prosjekttjenester med dyp forståelse for teknologi og hvordan det kan gi fordeler for mennesker og organisasjoner.
I nært samarbeid med dyktige ansatte i det offentlige, planlegger og gjennomfører vi samfunnsnyttige endringer som legger til rette for bedre og mer effektive tjenester på fremtidens sykehus, løsninger som legger til rette for at pasienter i mindre grad må reise unødig til sykehus og sikkerhet rundt behandling med legemidler.
I avdelingen Helse, der Tonje jobber, er det nå flere ledige stillinger. Sjekk de ut her
Les mer om hvordan vi sikrer samfunnskritiske oppgaver
Les mer om hvordan det er å jobbe i Atkins Norge
