Kvalitetssikring (KS) og analyse er et svært viktig forretningsområde for Atkins Norge. Vi har bred faglig kompetanse, velprøvde metoder og lang erfaring med gjennomføring av ulike former for analyser og beslutningsstøtte. Atkins Norge er stolte av å være ett av kun fire prosjektfaglige miljøer som har hatt rammeavtale med Finansdepartementet i samtlige 20 år som ordningen med ekstern kvalitetssikring av store statlige prosjekter har eksistert.

Kvalitetssikringsordningen ble etablert i 2000 etter at staten gjennom 1990-tallet opplevde en lang rekke kostnadsoverskridelser, forsinkelser og manglende realisering av nytteeffekter i offentlige investeringsprosjekter som samferdselsprosjekter, forsvarsprosjekter, statlige byggeprosjekter og større IKT-prosjekter.

Det har blitt foretatt utvikling og justering av KS-ordningen flere ganger siden etableringen i 2000. Den siste endringen var en ny ordning for digitale prosjekter med beløpsgrense på MNOK 300 som kom i 2019. For andre prosjekter er beløpsgrensen nå MNOK 1 000.

I det følgende går vi igjennom Atkins Norges tjenester og hvilke tilnærminger og metoder som benyttes i prosjekter underlagt Statens prosjektmodell (KS-ordningen). Avslutningsvis viser vi til eksempler på prosjekter hvor vi har utført kvalitetssikring.

Våre tjenester

Atkins Norge tilbyr i dag et spekter av tjenester som støtter samtlige trinn i prosessen for kvalitetssikring (KS) og beslutningsstøtte for store, offentlige prosjekter – alt fra utarbeidelse av konseptvalgutredninger (KVU), via kvalitetssikring av KVU (KS1), bistå med å etablere KS2-underlag og fram til kvalitetssikring av forprosjekt (KS2), innen endelig investeringsbeslutning blir tatt av Stortinget.

Se figur 1 under for en oversikt over KS-prosessen:

Figur 1: «Fra idé til bevilgning» Kilde: Concept

Konseptvalgutredning (KVU)

Hensikten bak en KVU er å sikre at konseptvalget av store offentlige investeringsprosjekter er underlagt reell politisk styring; at det beste konseptvalget gjøres i et langsiktig perspektiv. Med konsept menes den konseptuelle løsning man velger for å løse et problem eller dekke et samfunnsbehov. Beslutningen som tas gir en anbefaling av hvilket konsept som eventuelt bør føres videre til et forprosjekt.

En KVU inneholder bl.a. en drøftelse av nå-situasjonen, prosjektfaglige vurderinger av behov/mål og krav, i tillegg til en mulighetsstudie av ulike alternative tiltak med usikkerhetsvurdering av kostnader og samfunnsøkonomisk analyse.

KS1 – Kvalitetssikring av KVU

KS1 gjennomføres ved avslutning av konseptfasen, men før beslutning i regjeringen, om det skal gjennomføres tiltak og hvilket konsept som i så fall skal legges til grunn for videre planlegging.

Formålet er å kontrollere KVU’en mht. konsistens mellom de ulike kapitlene, sjekke at mulighetsrommet for løsninger er tilstrekkelig bredt, samt etterprøve KVU’ens vurderinger knyttet til kostnader/usikkerhet og den samfunnsøkonomiske analysen. En KS1 inneholder også forslag til føringer for forprosjektfasen.

KS2 – Kvalitetssikring av forprosjekt

KS2 gjennomføres når det valgte konsept fra KVU/ KS1 er brakt til et detaljeringsnivå tilsvarende et forprosjekt. Ved KS2 skal kvalitetssikrer gi sin faglige, uavhengige vurdering av selve forprosjektet, innen regjeringen legger saken frem for endelig beslutning i Stortinget. Formålet med KS2 er å foreta en etterkontroll av om grunnlaget for å fremme forslag om godkjennelse av prosjektet med kostnadsramme er tilstrekkelig. I tillegg skal KS2 peke fremover ved å kartlegge og gi anbefalinger rundt mulige styringsmessige utfordringer fm. gjennomføringen av prosjektet.

Tilnærming og kilder for arbeidsprosesser

I KVU-utredningen følges fremgangsmåten beskrevet i Rundskriv 108/19 “Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten”. Metodisk fremgangsmåte hjelper kvalitetssikreren å holde seg til oppgaven og foreta vurderinger iht. et godt gjennomtenkt regime. I Rundskriv 109/14 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.» er det beskrevet prinsipper og krav som skal følges ved gjennomføringen av samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Skrivet omtaler hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak.

Metoder til bruk i økonomiske analyser

I alle faser av KVU/KS er det fokus på å identifisere og analysere de inntekter og kostnader som utløses av det potensielle prosjektet:

• I KVU analyseres økonomien ved alternative prosjektkonsepter, herunder også det såkalte null-alternativet («ikke foreta seg noe»).
• I KS1 kvalitetssikres tallene fra KVU og man søker å få fram systematisk og mest mulig sammenlignbar informasjon om fordeler og ulemper av tiltaket for samfunnet som helhet og for enkeltgrupper. Forskjeller mellom alternativene er sentralt.
• I KS2 skjer det en kvalitetssikring av det konkrete forprosjektet for det valgte konseptet, og man gir en tilrådning om det kommende prosjektets styrings- og kostnadsramme.

Atkins Norge har utviklet flere typer statistiske metoder og beregningsmodeller som er del av vårt tilbud til kundene, bl.a. egen prosess for utførelse av usikkerhetsanalyser (risikoanalyser) se figur 2 «Atkins Norges Prosess for Usikkerhetsanalyser (risikoanalyse)» nedenfor:

Covid-19-situasjonen

I den spesielle situasjonen samfunnet befinner seg i med koronapandemien våren 2020 er det også utarbeidet vurderinger for hvordan konsekvensene av COVID-19 skal hensyntas under usikkerhetsanalyser i KS-regimet.

For KS1 innebærer det at COVID-19 ikke skal hensyntas i usikkerhetsanalysene for investeringskostnadene, men at effekter av viruset skal drøftes i føringer for forprosjektfasen og gjennomføringstiden for forprosjekt.

Mens derimot alle KS2 skal vurdere effektene av COVID-19 i usikkerhetsanalyser av investeringskostnadene som grunnlag for å fastsette styrings- og kostnadsrammer.

Les rapporten utarbeidet i samarbeid med Oslo Economics om virkningene av Covid-19 på markedene for bygg og anlegg: Rapport-Covid19-i-bygg

KS-ordningen – en del av Atkins Norges kjernevirksomhet

Samlet sett har KVU og KS blitt en svært sentral del av Atkins Norges produktportefølje. Gjennom å levere oppdrag med høy kvalitet innenfor Statens Prosjektmodell gjennom mange år bidrar Atkins Norge til at vi sammen med våre oppdragsgivere finner fram til de mest rasjonelle, effektive og levedyktige prosjektene for storsamfunnet.

Dette sammenfaller tydelig med vår visjon om at «Sammen skaper vi et smartere, tryggere og mer bærekraftig samfunn».

 

Eksempler på KVU/KS-oppdrag

Av interessante eksempler innen KS-oppdrag fra den senere tid kan nevnes følgende:

1. Kvalitetssikring (KS1) av utredninger om radioaktivt avfall og forskningsreaktorer

Atkins har sammen med Oslo Economics gjennomført to kvalitetssikringer for Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet om valg av løsninger og samfunnsøkonomiske virkninger på det nukleære området.

To konseptvalgutredninger (KVU) utarbeidet av DNV GL, med flere, har blitt kvalitetssikret. Den ene KVU-rapporten tar for seg hvordan og hvor langt opprydningsarbeidet etter nedstengning av Norges forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden bør gjennomføres. Den andre omhandler hvordan høyaktivt reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall bør håndteres for å minimere overvåkningskostnader og investeringer, øke sikkerheten, og sikre ivaretagelse av helse og miljø.

Les rapportene og Atkins sine anbefalinger på Nærings- og fiskeridepartementets nettsider

Kilde: https://ife.no/presse/

2. Kvalitetssikring (KS2) av Stad skipstunnel

Atkins utførte sammen med Oslo Economics en kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet.

 

Stad skipstunnel er planlagt fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Tunnelen skal ha en lengde på 1700 meter, bredde på 36 meter og høyde på 50 meter (tilpasset Hurtigruten), og skal være verdens første skipstunnel av denne dimensjonen.

Under arbeidet har vi gått gjennom foreliggende dokumenter og gjennomført samtaler med interessenter. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot nautiske utfordringer ved bruk av skipstunnelen og endringer i forutsetninger som påvirker den samfunnsøkonomiske nytten. Hensikten med kvalitetssikringen er å gi oppdragsgiver en uavhengig analyse av prosjektet før forslag om endelig kostnadsramme legges fram for Stortinget.

Atkins sin vurdering er at prosjektet i sine kalkyler undervurderer utfordringene når det gjelder innhold og organisering. Stad skipstunnel er et unikt prosjekt uten direkte referanser, som vi forventer at påvirker kostnadsanslagene.  Kystverket har aldri tidligere organisert et så stort (tunnel)prosjekt. Kostnadene til dette mener vi er undervurdert. I analysen gir vi en rekke anbefalinger om hvordan det videre arbeidet kan organiseres best mulig.

Les rapporten og våre anbefalinger på Regjeringens nettsider

Kilde: Illustrasjonsfoto fra Stad Skipstunnel sin brosjyre: https://skipstunnel.no/brosjyre/

3. Supplerende analyse – konsekvenser av turbulens skapt av planlagt bygg for
MPA på Evenes

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet laget Atkins Norge AS sammen med Oslo Economics en rapport om konsekvenser av turbulens fra planlagt hangar for maritime patruljefly på Evenes.

Gjennom oppdraget skulle oppdragspartene gjøre rede for de underlag som ligger til grunn for utsagn og konklusjoner om det planlagte byggets påvirkning på beregnet risikonivå for den aktuelle inn- og utflygingstraseen på Evenes, og dets innvirkning på lufthavnens tilgjengelighet.
Basert på denne redegjørelsen skulle konsekvenser og impliserte kostnader for
Avinor og operatørene sammenlignet med dagens situasjon analyseres i et
femtiårsperspektiv. Av analysen skulle effektene av de tiltak Forsvarsbygg
foreslår fremgå.Videre skulle man gjennomføre usikkerhetsanalyser av kostnad og fremdrift for foreslåtte tiltak og vurdere resultatene opp mot prosjektets kostnadsramme og fremdriftsplan.

Forsvarsdepartementet har nå gjennomgått rapporten og det arbeides med å finne en plassering for MPA som ikke skaper for mye turbulens ved landinger fra sør. Forsvarsbygg og Avinor er i dialog for å finne en plassering av hangaren som ivaretar både militære og sivile interesser.

Les rapporten og Atkins sine anbefalinger på Regjeringens nettsider.

Kilde: Illustrasjoner fra Avinor

Ta kontakt med Jan Rune Baugstø på jan.rune.baugsto@atkinsglobal.com for mer informasjon om kvalitetssikring, analyse og beslutningsstøtte

Illustrasjon øverst: Shutterstock.com